Pursuit of happiness

sofaslask

Jeg finnes ikke mandagsbarn. Ukens førstefødte snørrunge har lenge vært dagen der jeg begynner å iverksette de uoppnåelige målene og forventningene jeg har satt for meg selv kvelden før. Forgiftede mål, forventninger og planer som har vist seg å være selve oppskriften på hvordan å feile og skuffe meg selv. Denne mandagen er litt annerledes – skuldrene mine henger litt lavere og stressnivået er definitivt sunket, det og. Idag har har det gått en uke siden jeg ba hjernen min å holde kjeft, trengte på den en munnkurv og lot noen andre ta styringen over hva som skal være mine regler for uken. Det føles veldig banalt, veldig bortkastet, litt som et nederlag og veldig nødvendig at det blir slik. Malen jeg har diktet opp til meg selv er destruktiv, og selv om jeg VET DETTE SÅ INDERLIG GODT, så er det fortsatt malen min. Jeg har hatt den i årevis, den er liksom blitt en del av meg. Min aller største utfordring, og det første målet mitt, er å stole på alt dette nye jeg er igang med nå. Å legge min lit i at noen jeg bare har møtt en gang, vet bedre enn meg hva som er best for meg. Yeiks! Hurra for en mandag som suger litt mindre enn de fleste mandager, og hurra for en hel uke med vellykket hjernedvale! Og ikke minst, god mandag til dere som er innom her og legger igjen hyggelige og gode kommentarer ü Happy ukestart!

I hate mondays. The snotty brat of the week has for a long time been the day that i start working towards the unrealistic goals and expectations I set for myself the night before. Poisened goals, expectations and strategies that have shown to be the very recipie on how to fail and dissapoint myself. This monday is a bit different – my body isn’t as tense, and I’m not feeilng as stressed. It’s been a week since i told my brain to shut the fuck up, forced a muzzle on it and let someone else take control and decide my rules for the week. It feels very stupid, extremely waisted, kind of like a defeat, but also very necessary that is is done this way. The template that I made for myself is superdestructive, and even though I KNOW THIS SO WELL, it’s still my template. I’ve had it for years, it’s become a part of me. My biggest challenge, and my first goal, will be to trust the whole process I’m about to dive inn to. To trust that a person that I’ve only met once knows what’s best for me. YEIKS! Well, cheers for a monday that doesn’t suck as much as normal, and also for a whole week of sucessful brainsleep! And last, but not least, thank you guys for leaving cute and supportive comments ü Happy monday, or whatever! 

Reklamer

3 kommentarer til «Pursuit of happiness»

  1. yeeah! min favoritt blogg is back! Lika so godt måten du skrive på. Va å klippte ta mej ca alt håre her en dag, å motivasjonen for å faktisk jer d, va at du va so kul når du jor d, hehe 😛

    Liker

  2. Tilbaketråkk: DET ER PÅ TIDE Å LEVE MED MER MENING

Legg igjen tankene dine her!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: